Når kroppen svikter..

Jeg har en motivasjon uten like når det gjelder trening, men når kroppen ikke henger med så blir det vanskelig. De siste 2-3 årene har jeg satt meg nye mål hver gang kroppen svikter for å holde motivasjonen gående. Jeg er så glad i å bruke kroppen min at det ikke er annet en utrolig tristhet som faller over meg når den nekter å gjøre som jeg sier. 

Vi har pusset opp rom for rom i leiligheten vår siden september 2015, og per idag så har vi kun stua igjen. Vi brukte 3-4 mnd per rom, de to første rommene, men så begynte vi å få litt dårlig tid da det var planlagt at kjøkkenet skulle pusses opp mens mannen hadde sommerferie. Det førte til at vi kun brukte 1 mnd på det tredje rommet, og rett på kjøkkenet som også kun tok 1 mnd. Vi gjør absolutt alt selv, og når man har en kropp som tåler veldig lite, så er ikke 2 mnd med konstant arbeid en god idé. Jeg vet det godt selv, men når det er deadlines som må møtes så er det ikke mye man kan gjøre. 

Denne intense arbeidsperioden har ført til mer smerter i kroppen enn jeg har kjent på flere år. Hofta fungerer av og på i løpet av dagen, albuen har et lite dunkende hjerte i seg (andre som får små dunkende hjerter i områder de har vondt?) og skulderen kan per i dag ikke løftes høyere enn 30 grader ut fra kroppen. Jeg får den fysisk ikke høyere opp pga intense smerter. 

De siste 2-3 ukene så har jeg hatt 3 lav-vekt treningsøkter og det er det. For hva gjør man når kroppen ikke vil og ikke kan? Kroppen har reagert veldig negativt på hver av øktene, så det er bare å vente og prøve igjen om ikke så lenge. Plutselig så vil den fungere igjen en liten stund, og DET GLEDER JEG MEG TIL. 

Jeg har aldri sett på andre mennesker og vært misunnelig på noe som helst, men jeg har vært et sjalu monster de siste ukene på treningssenteret. Hver knebøy, burpee, markløft og militærpress har vært et stikk i hjertet. Jeg skulle så gjerne vært gjennomsvett selv, men vi er ikke alle like heldige. Ta vare på kroppen din og beveg deg hvis du har muligheten. Du er heldig som kan, og det bør du utnytte deg av.

Nå håper jeg kroppen min klarer å hente seg inn igjen på disse to ukene vi har oppussingsfri, før siste rommet (stua) settes i gang med. 

I mellomtiden så skal jeg prøve å holde humøret og motivasjonen oppe, så krysser jeg fingrene for at skulderen blir bra nok til at jeg snart kan bevege litt ordentlig på den igjen.