Men, er det sunt, da?

Ordet "sunt" har begynt å irritere meg litt, for hva betyr det egentlig? Sukkerfritt, glutenfritt, paleo, lavkarbo, Fedon, høyfett og mange andre dietter mener de har oppskriften på det som er sunt og ikke. Foruten animalske produkter, så har jeg aldri forstått behovet med å kutte ut en matvare fra dietten sin.

Jeg kan aldri se for meg å ikke spise sukker igjen. Jeg mener... det er jo kjempegodt! Det er absolutt ikke noe jeg spiser ofte (vi liker konseptet "lørdagsgodt" her hjemme hos oss), og derfor har jeg ingen problemer med å spise det. Når jeg er så glad i brød og bakevarer som er jeg er, hvorfor skulle jeg valgt det bort? Det er jo nærmest tortur! Og skal jeg liksom holde meg unna avocado fordi jeg absolutt skal spise en diett med minimalt inntak av fett? 

Altså..

Nærmest daglig møter jeg folk som er på en eller annen diett fordi det er det sunneste og det er på den måten de skal miste de siste par kiloen - ofte fordi en venninne anbefalte det eller de leste en artikkel de tok for god fisk. La meg bare minne deg på at sunt for hodet og sunt for kroppen er to forskjellige ting, og begge er like viktig. "Spis alt, men ikke alltid" er mottoet til Vektklubb, og jeg er veldig enig. 

Slutt å stress sånn med mat! Spis det du har lyst til å spise - ikke la alle dagens overskrifter styre hvordan du har lyst til å leve livet ditt. 

Maten jeg spiser til hverdags består at 80% grønnsaker, 10% frukt og 10% belgfrukter så når jeg først skal spise noe "usunt" så bryr jeg meg absolutt ikke om hva som er i det og ikke. Det skjer ikke at jeg snur på pakka for å sjekke antall kalorier, om det er sukker eller ikke e.l. Cheat meal er cheat meal. Det kan være kanelboller, brus, sjokolade, is.. altså.. I don't care. Jeg spiser det jeg har lyst til å spise og jeg driter langt i om det er "sunt" for kroppen min eller ikke, for det er sunt for hodet mitt.