Oppussing, sukkerstopp og kroppen

Oppussing

I slutten av august 2015 satt vi, jeg og mannen, og snakket om vi skulle pusse opp leiligheten vår eller ikke. Det er en diskusjon vi hadde hatt ofte, men det føltes annerledes ut denne gangen. Vi var seriøse og det var snakk om å faktisk gjøre det, ikke bare snakke om å gjøre det. Sinnasnekkeren dukket opp i samtalen og vi var engstelige for å være "en av de parene" som ikke fikk det til, for oppussingen var nemlig noe vi hadde lyst til å gjøre selv. 

"Tør vi dette? Jeg vil ikke skille meg, liksom.."

Vi bestemte oss for å starte med det minste rommet, istedenfor å ta hele leiligheten samtidig, bare sånn i tilfelle. Starten var september 2015, og idag, 14. oktober 2016, så er vi kun timer fra å være helt 100% ferdig. Med alle rom. 

Vi vet ikke helt hva vi skal tenke og føle. I et helt år så har hver kveld og hver helg blitt brukt til å sette opp gipsvegger, sparkle, male, gå til innkjøp av flere gipsplater, legge gulv, sparkle mer, legge lister osv. Vi kunne absolutt ingenting og har måttet google hvert eneste steg av oppussingen, og nå, et år senere kunne vi sikkert tatt over jobben til Otto. Haha, neida, joda...

Vi har hatt en veldig koselig heiagjeng på Facebook som har kommentert, sendt meldinger og fulgt hvert steg av oppussingen med oss. Det har gjort utrolig mye for motivasjonen vår! Når vi har vært på det mest slitne og nær det å gi opp, så har kommentarene og skryten vi har fått av dere vært fantastisk å ha. Man blir svært kritisk til sitt eget arbeid når man ser det hele tiden og bor i det, og når vi har tenkt at vi har gjort noe kjempedårlig, så fått en "SÅ FLINKE DERE ER! Det der ser jo profft ut!" og vi har kunnet slappe av. Så TAKK for det!

I løpet av de neste ukene så må vi kjøpe noen nye møbler, og da skal jeg vise før- og etterbilder så dere får sett hva vi har gjort.

Oppussingen er 100% grunnen til at bloggingen har vært så sporadisk. Den har virkelig vært altoppslukende og nå som vi får tilbake fritiden vår, så kommer bloggingen til å starte opp igjen ganske heftig! Det blir så bra! 

Sukkerstopp

Jeg startet på en sukkerstopp 26. september som skal vare til 31. oktober. Som skrevet i det forrige blogginnlegget så har jeg prøvd meg på sukkerstopp flere ganger, men jeg har aldri klart det. Min lille avhengighet har vært for sterk, men heldigvis så har det kun vært i helgene og ikke i hverdagene (men det har lite å si hvis man får i seg 3000 kcal med sukker på et par timer. Selv om det er i helgen).

Dere som følger meg på snap (halatsoph) har fått oppdatering underveis på hvordan jeg har det, så følg meg gjerne der for små videoer og bilder. 

Den første lørdagen, altså kun 5 dager etter start, var helt krise. KRISE. Fra morning til kveld (selv om sukkerspisinga aldri har begynt før etter middag), uansett hva vi gjorde den dagen. Det var nesten så det kom en tåre da vi gikk forbi potetgullet, så det er tydelig at denne stoppen er 100% nødvendig! :D

Heldigvis for meg så har det roet seg betraktelig etter den dagen. Cravingsene har nærmest ikke eksistert, annet enn et øyeblikk her og der, men de har som regel gått over ganske fort. Lørdag nummer 2 så tenkte jeg ikke over det en gang. Jeg hadde en liten skål med usaltede nøtter liggende i tilfelle jeg ville ha NOE, men de ble ikke rørt. I morgen er det den tredje lørdagen og jeg tror virkelig ikke at det kommer til å være et problem. Det er 2 uker igjen, og jeg tror at for første gang, så kommer det til å gå. Jeg skal være forsiktig med å være bastant, for neste uke har jeg mensen og DET kommer til å være krisevanskelig. 

Kroppen

I sommer, etter å ha pusset opp 2 rom på rappen, så sa kroppen stopp. Skulderen, som vanligvis, ikke gjør vondt i mer enn 3-4 dager av gangen og ikke mer enn 5-6 ganger i året, var vond i nesten 2 mnd i strekk. Så vond at det var vanskelig å sove, vondt hvis en av hundene dro meg litt brått, vondt å trene og vondt i ha sekken på ryggen. Vondt, vondt, vondt. 

I denne perioden dro jeg til legen og var ganske streng på at NÅ må dette tas tak i og det har han gjort. Jeg har vært hos manuellterapeut, som har sendt meg videre til MR av skulder og knær, vi har tatt blodprøver for forskjellig sykdommer (ikke fått svar), og jeg har fått time hos revmatolog i desember. Nå skal vi virkelig prøve å finne ut av dette her. 

Hofta mi, sammen med skulderen, var også ganske vond veldig lenge. Den roet seg i slutten av august og har vært fin helt til for 1-2 uker. Da begynte den å krangle igjen etter at jeg var med å legge gulvet i stua. Det skal så lite til! 

MEN, mens hofta var OK så har jeg klart å øke markløften min til 75kg! Hurra! Benkpressen min er også økt til 40kg. Dette er kanskje lave tall for mange, men for meg med mine skader så er det fantastisk. Jeg digger å se at jeg blir sterkere og sterkere, selv om jeg har mye vondter som holder meg litt tilbake.