10 mnd har gått siden sist

Det har gått 10 måneder siden mitt siste blogginnlegg. Det skjønner jeg både veldig godt og ikke i det hele tatt. Jeg har kjent litt på ønsket om å blogge litt igjen den siste tiden, så jeg starter litt opp igjen nå. Det var morsomt å lese planene mine for 2017 for det har jo ikke helt blitt sånn som jeg planla. 

En viktig forskjell fra 2016 til 2017 er måten jeg trener på. Jeg har blitt yogafrelst og det 90% av treningen min i dag består av yoga. Jeg gjør noe styrketrening på ryggen og løper litt, men ellers er det ashtanga yoga som er min greie.

Yogaen gjør at kroppen min for det meste har det veldig bra. En gang i blandt så blir jeg ivrig og halter i noen dager, men for det meste så går det ganske greit. Det er en vanvittig forskjell fra samme tid året før. 

Det er så mange som er nysgjerrige på ashtanga yoga så jeg lager en bloggserie framover der jeg tar for meg de ulike positurene i riktig rekkefølge med detaljerte beskrivelser av hvordan de skal gjennomføres. Det er nemlig over 60 positurer som skal gjennomføres på ca. 1,5t, alltid i den samme rekkefølgen. Først starter man med solhilsen A, så solhilsen B, deretter kommer de stående positurene, så de sittende, så de liggende før vi har egne avslutningspositurer. Det er mange positurer å komme seg gjennom og klarer man de ordentlig så har man en god treningsøkt. Mellom alle de sittende positurene gjør man også det man kaller for en vinyasa, men det kommer vi tilbake til.

Bildet er laget av Ryan Spielman. 

Bildet er laget av Ryan Spielman. 

Jeg har gjort ashtanga i 11 måneder nå og er fremdeles en nybegynner. Dette er en praksis man aldri blir ferdig med og jeg nyter reisen veldig. Det er mange av positurene jeg ikke kommer meg inn i, men jeg skal gjøre mitt beste med å forklare og vise allikevel. Vi er alle på ulike plass uansett og det er helt OK at kroppen min fremdeles er for stiv for mye av dette. Jeg kommer meg dit til slutt uansett om det er neste uke eller neste år. 

Oppskrift: ingefærshot med sitron

Jeg fikk Vego Magasinet i Veggisboksen sist gang og der var det en oppskrift til ingefærshot. Det koster jo enorme summer for å få kjøpt i butikken så da lagde jeg selv. Vanvittig enkelt og kjempegodt.

Oppskrift:

100g ingefær
1l vann
0,5dl agave sirup
2 sitroner

Vask og riv ingefæren med skinnet på og kok under lokk i 20 minutter. Ha i sirupen og rør til det har løsnet opp helt. Press saften fra begge sitronene og vips, så er du ferdig. Ha i glass med lokk og shot i vei. 

Ingefær kan ha en blodfortynnende effekt, som for oss uten problemer er som regel positivt, men går du på blodfortynnende medisiner så ville jeg hørt med legen før du drikker mye av dette. 

PS. Glassene har jeg kjøpt på Clas Ohlson. 

2017 - planen for deg er lagt!

Klokken er 07:53 idet jeg har begynt å skrive denne teksten. Jeg våknet 04:12 med det som føltes ut som en million tanker i hodet. Tanker om hvordan livet skal bli fremover, da spesielt året 2017. Lenge prøvde jeg å sovne igjen, men hodet nektet. Da var det ikke annet å gjøre, enn å dra fram yoga matta og starte med min daglige praksis. Klokken var blitt 05:00. Jeg har ofte blitt anbefalt å gjøre yoga rundt denne tiden for å ta praksisen “til et nytt nivå”, men fordi jeg liker søvn så har jeg kjempet imot. Nå forstår jeg godt hvorfor dette er en anbefaling. Verden var så stille at det føltes ut som jeg var den eneste som kunne være våken akkurat da. Det var veldig befriende og veldig fredfullt; akkurat det hodet mitt trengte idag.

Igår var jeg på et rådgivningsmøte hos Bjørknes Privatskole for å snakke om karakterene mine fra VGS. 12 år gamle karakterer. 12 år gamle ubrukelige karakterer. Mitt dårlige snitt, skapt i en periode i livet mitt da skolen var det kjipeste i verden, ødelegger for mine fremtidige planer om å bli fysioterapeut. Da må jeg nemlig ha et snitt på 5,5 og selv med mine 8 alderspoeng er jeg langt unna. 

Jeg og den flinke rådgiveren satte opp en plan for hvordan jeg skal bruke 2017 for å klare å oppnå dette målet. 5 fag skal taes opp, og et nytt fag skal studeres - 3 per semester. Matte 1p og 2p, samfunnsfag, naturfag, norsk, engelsk og kurdisk. Kurdisk fordi det er mitt morsmål så dette blir “gratis” poeng for meg, så lenge jeg blir hakket flinkere til å lese og skrive enn jeg er idag. Jeg har valgt å ta nettstudier, så selvdisiplin vil være en viktig faktor det kommende året.

Jeg vil fortsette å jobbe som PT, da disse rundt 40 kundene jeg har vært så heldig å ha vært PT hittil i 2016, har gitt meg så utrolig mye. Det er fra disse at ønsket om å bli fysioterapeut har kommet. Dette er fantastiske mennesker med vondter og begrensninger som jeg har klart å hjelpe med, og det har gitt meg en utrolig givende følelse. Jeg vil også fortsette å være instruktør med Crosstraining kl 20:30 på onsdager og Cycling Interval kl11:15 på tirsdager - begge på SATS Storo. 

For å kunne fokusere maksimalt på mine nye fag, pluss mine kunder, så har jeg valgt å roe ned Green Muscles enn så lenge. Tusen takk til alle dere som kjøpte kosthold- og treningsplaner av meg siden jeg fikk opp siden og tilbudet - dette tilbudet vil komme tilbake igjen på et eller annet punkt!

Takk for alt 2016. Du har vært en berg og dal bane. Jeg begynte å ny jobb, pusset opp leiligheten helt selv med min helt av en mann, Pelle. Han begynte forsåvidt også i ny jobb, som han senere på året har sluttet i. Vi feiret vår 3 års bryllupsdag i sommer og 8 år sammen i høst. Lille opererte ut en godartet svulst, mens Luigi var like frisk som alltid. Vi har vært med på 3-4 budrunder på ny bolig og tapt alle sammen. Den norske veganske verden har eksplodert med mange produkter i de fleste dagligvarebutikker, og generelt kunnskap hos folket. Vi har hatt festivaler, meetups og mange nye helveganske restauranter har dukket opp. Svært mange vanlige restauranter har også fått veganske alternativer på menyen. Jeg har blitt kontaktet minst 3 ganger i mnd av mennesker på vennelisten min på Facebook som har vært nysgjerrige på det å spise mindre kjøtt - noe jeg er evig takknemmelig for. Kroppen har hatt sitt verste år i form av smerter, men etter å ha gjort yoga hver dag de siste 3-4 ukene, så har jeg ikke kjent noe idet hele tatt. Kanskje det er løsningen min? Vi får se.

Jeg gleder meg veldig til 2017, selv til å sitte å gjøre matte for meg selv. Det blir et bra år! 

Klokken er 08:28. På tide å starte dagen!

 

Barnearbeid vs. dyrevern

Jeg har vært veganer i snart 2 år og i løpet av denne tiden så jeg hatt mange diskusjoner med folk som både syns det å være veganer er kjempeinteressant og de som ikke syns så mye om det. Det finnes også de som føler de gjør nok for en annen sak og derfor ikke trenger å bry seg med veganisme.

Som regel er det barnearbeid som kommer opp; “jeg bryr meg mye mer om barnearbeid og syns det er en viktigere sak å kjempe for. Jeg handler for eksempel aldri på H&M eller andre store kjedebutikker."

Det jeg lurer på da er hvorfor man kun trenger å bry seg om én ting? Det er på ingen måte sånn at veganere kun bryr seg om dyr. Veganere har som regel ganske forhøyet empatinivå og vil derfor kjempe for rettferdighet for både mennesker og dyr. Det er derfor ikke uvanlig å se veganere OGSÅ være med i kampen mot barnearbeid, kvinnemishandling osv. 

Jeg kan ikke helt se hvorfor det at man kjemper mot én sak gjør deg fortjent til å ha skinke på brødskiva. Dette er heller ikke noe de har et svar på selv annet enn “jeg gjør nok”. 

Jeg må ihvertfall si meg svært uenig.. 

Ahisma! Yoga og vegansime.

Jeg har gjort yoga i mange år, men det var aldri med mål og mening. Litt her og litt der og mest fordi jeg har følt at man må det. Yoga skal jo være så bra for kropp og sjel, sant? Ja, det er absolutt en sannhet, men det skjønte aldri jeg ihvertfall. Man må nemlig gi seg hen til yoga, for at man faktisk skal skjønne det. 

I alle disse årene med yoga 2 ganger i uka så nektet jeg å gi slipp på følelsen av å være klein og teit hvis jeg f.eks. var med å sa OM før og etter timen. Meditasjon var ihvertfall bare tull så øynene mine var åpne som bare det. Andre som drev med yoga, altså skikkelig yoga og ikke sånn som jeg holdt på, var rare hippier som jeg ikke orket å være rundt. De var FOR sprituelle for meg som alltid har vært spirituell på minus siden. Altså ikke i det hele tatt.

De siste 2-3 ukene så har jeg gitt slipp på denne tankegangen og faktisk prøvd. Jeg har sagt OM og jeg har prøvd å meditere og viktigst av alt så har jeg gjort alt yogalæreren har bedt meg om å gjøre. Det har resultert i mye mindre stress, en egen uforklarlig ro inni meg og det kroppen har også blitt mykere (spesielt mine utrolig stramme hamstrings!). Noe annet som har skjedd er at jeg kanskje.. potensielt.. muligens.. ikke helt sikker.. har blitt litt mer spirituell. 

To av de 8 grenene av ashtanga yoga er yama og niyama. De beskriver de etiske retningslinjene og levereglene man bør følge. Eksempelvis det å ikke påføre andre skade og leve på et sett som ikke er ødeleggene for andre. I mitt hodet vil ha yoga og veganisme gå hånd i hånd.

Jeg tenker at hvis man har gjort yoga lenge, spesielt den spirituelle delen av yoga, så vil man kjenne på Ahisma, som betyr “nonviolence”, og kutte ut kjøtt. Det er jo absolutt ikke noe ahisma ved kjøttindustrien. Jeg har også kun møtt og hørt om yogier som er enten veganere eller i hvertfall vegetarianere, så jeg ble veldig overrasket da jeg nylig møtte en som spiser kjøtt. 

Jeg ble så satt ut at jeg ikke helt visste hva jeg skulle si. Jeg var sikker på at det var Oumph! i salaten hennes, men det var altså kylling. Den påfølgende yogatimen ble veldig merkelig for meg, for jeg klarte ikke helt å gi slipp på synet av denne kyllingsalaten. 

Er det feil av meg å tenke at mennesker som skal gå så dypt inn i seg selv som man gjør ved meditasjon og praktisere nonviolence, altså ikke-vold, naturligvis kutter ut kjøtt etterhvert? 

Hva må til?

Alle veganere går gjennom en “sint-veganer” periode i sitt liv. For noen varer den kun i noen måneder, mens for andre kan den vare i flere år. Sinnet kommer fra at man har fått økt empati og forståelse for dyreliv, og man kan ikke fatte hvordan andre ikke har kommet like langt. Spesielt når man får kommentarer som “uff, ja, det er så trist” når man snakker om kjøttindustrien. HVORFOR SLUTTER DU IKKE Å SPISE KJØTT, DA?!?!?! har man lyst til å hyle tilbake til vedkommende.

Denne sinte-strategien funker svært dårlig, da folk flest blir veldig defensive. Det er bare å tenke seg til det selv; hvis man har gjort noe i 45 år som man tror har vært en positiv ting, og generasjoner før deg har gjort det samme, for så å bli fortalt på en grusom måte (via vonde bilder og videoer) at man har tar feil. Å bli defensiv er en naturlig reaksjon i dette tilfelle, tror jeg. 

Men hva skal man gjøre, da?

Jeg har gått vekk fra å være synlig sint; jeg deler ikke lenger vonde bilder og videoer, men heller deilige matbilder, oppskrifter og koselige innlegg om dyr. Denne strategien funker veldig mye bedre, men det går sakte. Jeg får titt og ofte kommentarer og spørsmål fra mine Facebook venner om jeg kan hjelpe med noe vegetar-relatert. Dette gjør meg veldig glad og det gjør at jeg forstår at det jeg gjør funker.

Jeg vet om minst 3 personer som har blitt veganer, ikke pga meg, men med første-inspirasjon fra meg, før det utviklet seg videre. Mitt håp er jo at alle har sine 3 personer som gjør at veganismen sprer seg litt og litt.

Men det går sakte. For sakte. Dyrene og planeten lider så lenge det går så sakte som nå. For selv om jeg ikke er synlig sint, så er jeg fortsatt sint. KJEMPESINT. Jeg klarer ikke å fatte og forså, men jeg later som så folk ikke blir defensive. Jeg jatter med, når alt jeg har lyst til å gjøre er å riste vedkommende og tvinge de til å forstå.

Så mitt spørsmål er.. hva er det som gjør at du ikke vil slutte å spise kjøtt, når du ser ødeleggelsene det gjør på jordkloden vår og smertene det påfører dyr? Et ærlig spørsmål, som jeg håper du vil gi et ærlig svar til. 

Hvordan lage din egen måltidsplan

Hvor mange kalorier skal man spise?

Det kommer helt an på målet! Opp i vekt? Ned i vekt? Bygge muskler? Det finner du ut av før punktene under; så bygger du opp måltidene til å matche tallet du kommer fram til. 

Kjøp deg en kjøkkenvekt.

Det er mange som er imot kaloritelling, men jeg er for! I hvertfall i en liten periode til du har begynt å skjønne litt mer. Det er nemlig skremmende mange som ikke aner hvor mye kalorier det er i maten de spiser. De spiser det de har lyst til og gjerne til de er litt for mette. Så lenge maten ser sunn ut, så tror man at man spiser greit. Likevel så kommer vekta krypende.

Som regel så er det fordi denne sunne maten faktisk inneholder en del kalorier, og det vet man ikke før man har målt og sett det igjen og igjen. Alle måltidene i kjøpte matplaner har blitt målt og veid av noen andre. Jeg anbefaler at man veier alle måltider i 2-4 uker, til man begynner å skjønne tegninga. Det er begrenset hvor mange ganger man trenger å veie 50g havregryn før man begynner å skjønne hvor mye det er. 

Skriv en liste over favorittmåltidene dine

Jeg anbefaler 4-6 ulike måltider til frokost og samme til lunsj og middag. Pass bare på at de ulike måltidene ligger på rundt samme kaloriinnhold; da slipper du å kjede deg med samme mat hver eneste dag. Pass på å lage disse i riktige størrelser/porsjoner ved å følge punktet ovenfor. 

Pass på næringsinnholdet

De tre stegene ovenfor er det enkleste; det er oppbygningen av måltider som er det vanskelige. Du må passe på at du får i deg gode fettkilder, karbohydrater og fullverdige proteinkilder i hvert måltid. Og ikke glem mikronæringsstoffene, da! Generelle regler er; spis variert, lite ferdigmat og få i deg masse grønt! 

Mobilitet; Dancers Pose

Det er en kjent greie at man er den siste til å se fysiske endringer på seg selv. Det er ikke så rart da man ser seg selv hver dag og endringene kan være minimale. Det er derfor jeg alltid anbefaler alle å ta bilder av seg selv minst 1 gang i mnd - gjerne to! Etter noen mnd så gjelder det å sammenligne det første bildet med det siste. Da ser man ting som dette; 

Det er et år mellom disse to bildene. Første bildet er tatt etter en økt, så jeg var varm og trodde jeg kom høyt opp. Jeg husker kommentaren fra mannen min "øh.. skal jeg ta bilde nå? du skal vel høyere opp?" 

Det andre bildet tok jeg nå nettopp, kald, etter å ha kommet hjem fra jobb. Jeg har jobbet mye med å få hofteleddsbøyerne mine til å slippe litt opp, men jeg var ikke klar over at jeg hadde klart det såpass mye; det er ganske dramatisk forskjell på de to. Jeg gir cred'n til yoga, så klart. ;)

PS. Kan hende det er kun jeg som ser det; men det ER en forskjell på lårmusklene på de ulike bildene, sant? Hakket mer muskuløs på bilde nummer to? Fnis. :D

Oppussing, sukkerstopp og kroppen

Oppussing

I slutten av august 2015 satt vi, jeg og mannen, og snakket om vi skulle pusse opp leiligheten vår eller ikke. Det er en diskusjon vi hadde hatt ofte, men det føltes annerledes ut denne gangen. Vi var seriøse og det var snakk om å faktisk gjøre det, ikke bare snakke om å gjøre det. Sinnasnekkeren dukket opp i samtalen og vi var engstelige for å være "en av de parene" som ikke fikk det til, for oppussingen var nemlig noe vi hadde lyst til å gjøre selv. 

"Tør vi dette? Jeg vil ikke skille meg, liksom.."

Vi bestemte oss for å starte med det minste rommet, istedenfor å ta hele leiligheten samtidig, bare sånn i tilfelle. Starten var september 2015, og idag, 14. oktober 2016, så er vi kun timer fra å være helt 100% ferdig. Med alle rom. 

Vi vet ikke helt hva vi skal tenke og føle. I et helt år så har hver kveld og hver helg blitt brukt til å sette opp gipsvegger, sparkle, male, gå til innkjøp av flere gipsplater, legge gulv, sparkle mer, legge lister osv. Vi kunne absolutt ingenting og har måttet google hvert eneste steg av oppussingen, og nå, et år senere kunne vi sikkert tatt over jobben til Otto. Haha, neida, joda...

Vi har hatt en veldig koselig heiagjeng på Facebook som har kommentert, sendt meldinger og fulgt hvert steg av oppussingen med oss. Det har gjort utrolig mye for motivasjonen vår! Når vi har vært på det mest slitne og nær det å gi opp, så har kommentarene og skryten vi har fått av dere vært fantastisk å ha. Man blir svært kritisk til sitt eget arbeid når man ser det hele tiden og bor i det, og når vi har tenkt at vi har gjort noe kjempedårlig, så fått en "SÅ FLINKE DERE ER! Det der ser jo profft ut!" og vi har kunnet slappe av. Så TAKK for det!

I løpet av de neste ukene så må vi kjøpe noen nye møbler, og da skal jeg vise før- og etterbilder så dere får sett hva vi har gjort.

Oppussingen er 100% grunnen til at bloggingen har vært så sporadisk. Den har virkelig vært altoppslukende og nå som vi får tilbake fritiden vår, så kommer bloggingen til å starte opp igjen ganske heftig! Det blir så bra! 

Sukkerstopp

Jeg startet på en sukkerstopp 26. september som skal vare til 31. oktober. Som skrevet i det forrige blogginnlegget så har jeg prøvd meg på sukkerstopp flere ganger, men jeg har aldri klart det. Min lille avhengighet har vært for sterk, men heldigvis så har det kun vært i helgene og ikke i hverdagene (men det har lite å si hvis man får i seg 3000 kcal med sukker på et par timer. Selv om det er i helgen).

Dere som følger meg på snap (halatsoph) har fått oppdatering underveis på hvordan jeg har det, så følg meg gjerne der for små videoer og bilder. 

Den første lørdagen, altså kun 5 dager etter start, var helt krise. KRISE. Fra morning til kveld (selv om sukkerspisinga aldri har begynt før etter middag), uansett hva vi gjorde den dagen. Det var nesten så det kom en tåre da vi gikk forbi potetgullet, så det er tydelig at denne stoppen er 100% nødvendig! :D

Heldigvis for meg så har det roet seg betraktelig etter den dagen. Cravingsene har nærmest ikke eksistert, annet enn et øyeblikk her og der, men de har som regel gått over ganske fort. Lørdag nummer 2 så tenkte jeg ikke over det en gang. Jeg hadde en liten skål med usaltede nøtter liggende i tilfelle jeg ville ha NOE, men de ble ikke rørt. I morgen er det den tredje lørdagen og jeg tror virkelig ikke at det kommer til å være et problem. Det er 2 uker igjen, og jeg tror at for første gang, så kommer det til å gå. Jeg skal være forsiktig med å være bastant, for neste uke har jeg mensen og DET kommer til å være krisevanskelig. 

Kroppen

I sommer, etter å ha pusset opp 2 rom på rappen, så sa kroppen stopp. Skulderen, som vanligvis, ikke gjør vondt i mer enn 3-4 dager av gangen og ikke mer enn 5-6 ganger i året, var vond i nesten 2 mnd i strekk. Så vond at det var vanskelig å sove, vondt hvis en av hundene dro meg litt brått, vondt å trene og vondt i ha sekken på ryggen. Vondt, vondt, vondt. 

I denne perioden dro jeg til legen og var ganske streng på at NÅ må dette tas tak i og det har han gjort. Jeg har vært hos manuellterapeut, som har sendt meg videre til MR av skulder og knær, vi har tatt blodprøver for forskjellig sykdommer (ikke fått svar), og jeg har fått time hos revmatolog i desember. Nå skal vi virkelig prøve å finne ut av dette her. 

Hofta mi, sammen med skulderen, var også ganske vond veldig lenge. Den roet seg i slutten av august og har vært fin helt til for 1-2 uker. Da begynte den å krangle igjen etter at jeg var med å legge gulvet i stua. Det skal så lite til! 

MEN, mens hofta var OK så har jeg klart å øke markløften min til 75kg! Hurra! Benkpressen min er også økt til 40kg. Dette er kanskje lave tall for mange, men for meg med mine skader så er det fantastisk. Jeg digger å se at jeg blir sterkere og sterkere, selv om jeg har mye vondter som holder meg litt tilbake. 

OKTOBER: SUKKERFRI MÅNED

Jeg heter Halat og jeg er sukkeravhengig.

*gisp*

Jeg vet det ikke ser sånn ut når jeg legger ut bilder av maten jeg spiser, men det er fordi jeg spiser veldig sunt i løpet av uken. Det jeg derimot ikke tar bilder av er lørdagsgodt-eksplosjonen som skjer hver lørdag etter middag.

Vi snakker potetgull, sjokolade, smågodt, kaker, kjeks, is, puddinger og alt i annet som finnes. Vi har en boks med all godisen vår, og den drar vi fram etter at middagen er spist og koooooooser oss. Det kan, dessverre, ofte bli litt på søndag også.

Denne eksplosjonen, som jeg liker å kalle det, gjør at jeg har en skikkelig sukkercraving i løpet av den kommende uken. Når det bakes i bakeriene på senteret så sikler jeg nærmest og drømmer om croissanten jeg lukter. Heldigvis for meg er ingen av de veganske, for da hadde jeg slitt veldig. Hver kveld etter middag så må jeg aktivt kjempe mot meg selv, for jeg vet at boksen med godis ikke er så langt unna og kroppen HAR SÅ LYST PÅ. Det hjelper ikke å ikke ha det i leiligheten, for det er jo bare å gå og kjøpe. Hundene trenger alltid en luftetur..

Derfor har jeg bestemt av oktober skal være en sukkerfri måned. 

Reglene er:
 

- Ingen produkter tilsatt sukker
- Ingen siruper av noe slag
- Ingen kunstig søtning

Med "ingen produkter tilsatt sukker" så menes selvsagt type mat på lista jeg skrev lenger opp. Har du en pesto i kjøleskapet med litt sukker tilsatt så er denne fortsatt lov å spise; det er snakk om rene "sukkerprodukter" som sjokoladepålegg o.l.

Jeg skal dokumentere det hele via små klipp på snapchat, så hvis du har lyst til å se meg slite og klage så er navnet halatsoph.

I ærlighetens navn så kan jeg si at jeg har prøvd meg på dette før og aldri lykkes. Dette kommer til å bli ekstremt vanskelig, men jeg tror at jeg skal klare meg denne gangen siden jeg er så flink i ukedagene. Men det kan ha noe med å gjøre at jeg vet helgen nærmer seg, så vi får se hvordan det går nå.

Kvelden 31. oktober, på halloween festen vi skal på, så er det lov å bryte!

Er du med?